Et signalbygg som setter Kristiansand på kartet.
Det høres kanskje ut som en floskel, men det gjør det ikke mindre sant.

 

Allerede tre år før antatt ferdigstillelse og åpning, er prosjektet Kunstsilo i live – både i form av aktiviteter i den gamle kornsiloen, omtale i landets største aviser, hete temaer i paneldebatter og sladder i kunst-Norges innerste sirkler. Det lever også som en kilen forventning blant alle dem som vet hva byen har å se frem til. Det er nemlig ikke så enkelt som at Sørlandets Kunstmuseum bare skal flytte inn i et nytt bygg. Det er mange aspekter som gjør at Kunstsiloen er sensasjonell.

GAVMILD KRISTIANSANDER
Eventyret startet med at fondsforvalter og kunstsamler Nicolai Tangen ga hele sin kunstsamling til AKO kunststiftelse som har inngått en avtale om evigvarende visningsrett med Sørlandets Kunstmuseum. Dette er den største, beste og mest omfattende samlingen som finnes av norsk moderne kunst. Avtalen med Sørlandet Kunstmuseum sikrer at denne fantastiske gaven kommer hele regionen til gode. For og best mulig å kunne huse den nye kunstsamlingen, måtte Sørlandets Kunstmuseum se seg om etter nye, mer egnede lokaler. Nåværende museumslokaler i Skippergata var ikke store nok.
Raskt tegnet det seg frem et mulig sted: Silokaia. Den verne-verdige kornsiloen rager høyt ved siden av nabobygget Kilden, og har muligheter for ytterligere byplanmessige grep i området rundt.

BILBAO-EFFEKTEN
En retning innen moderne byplanlegging er konstruksjonen av storslått arkitektur, som regel knyttet til kulturindustrien. Den spanske byen Bilbao blir sett på som forløper for denne trenden, også kalt Bilbao-effekten. På 1990-tallet tok myndighetene sats, og bygget det moderne Guggenheim-museet. Ikke kun fordi de ønsket en ikonisk bygning, men for å bremse fraflytning og  arbeidsledighet som følge av en avindustrialisering. Museet ble sett som et tiltak for å gjøre byen mer attraktiv på flere nivåer. Effekten kom nærmest som et sjokk; som følge av satsningen opplevde de en massiv strøm av turister og en vesentlig forbedring av innbyggernes livskvalitet. Siden har stadig flere byer valgt å reise ikoniske kulturbygg som en del av byutviklingsplaner for å tiltrekke seg mennesker, kompetanse og næringsliv.

Foto: Marius Jensen @skmu_tech

INDUSTRIARKITEKTUR
Arkitekturkonkurransen for den nye Kunstsiloen i Kristiansand ble en engasjerende affære. Over 100 bidrag endte i seier til arkitekt-kontorene Mestres Wåge Arquitectes og MX_SI Architectural Studio fra Barcelona. Juryens begrunnelse sier blant annet:
« … Prosjektet demonstrer en krystallklar kombinasjon av arkitektonisk selvsikkerhet og ydmykhet for silobygget og oppgaven. Prosjektet balanserer elegant mellom en total lojalitet til silo-byggets kvalitet og en leken holdning til de iboende skulpturelle og romlige opplevelsene det tilbyr.»

LONDONS GAMLE KRAFTSTASJON
Å være lojal til bygningens opprinnelige kvalitet, og samtidig klare å skape rom tilrettelagt for samtiden, er en av suksesshistoriene som blir dratt frem i eventyret om Tate Modern i London. Tate er et av verdens mest besøkte museer for samtidskunst med sine seks millioner årlige gjester. Den gamle kraftstasjonen hadde stått tom i over 20 år før den ble brukt til å formidle kunst. Slik gjenbruk av gamle industribygg er en fin måte å revitalisere urbane områder. Tidligere direktør ved Tate Modern Lars Nittve forteller: «Mange samtidskunstnere sverger til utstillingslokaler i tidligere industriarkitektur. Tate-ledelsen gjorde en spørrerunde til 200 av verdens fremste samtidskunstnere om hvilken bygnings-type de foretrakk, og majoriteten var overveldende for denne.»

I mai tømte kunstfotografen Per Bak Jensen og installasjonskunster og fotograf Per Barclay ut glinsende olje på gulvet i det tomme betongskjelettet. Oljen ble til speil som fanget lys og arkitektur på særegent vis, og verkene skal leve videre i Kristiansand. Foto: Marius Jensen @skmu_tech

PUBLIKUMSATTRAKSJON
Noe som karakteriserer museer og kunstinstitusjoner i det 21. århundre er et annet forholdet til publikum enn de historisk sett har hatt. Man ser oftere et utvidet tilbud som restauranter, større museumsbutikker, og arrangementer utenfor kunstsfæren. Slik skal Kunstsiloen også være.
– Det legges opp til muligheten for helhetlige kunst- og kultur-opplevelser – men kvaliteten på utstillingene vil alltid komme i første rekke. Kunsten må være relevant, engasjerende og kompromissløs – vår jobb er å gjøre kunsten tilgjengelig for flere, senke terskelen og formidle kunstens kraftfulle budskap til flest mulig og berike livet. Ordene kommer fra den nyansatte direktøren Reidar Fuglestad.
Fuglestad er mannen som skal reise Kunstsiloen og lede museet inn i sitt nye hjem, og kommer fra en stilling som konsernsjef i Dyreparken.
– Vi har høye ambisjoner. Kunstsiloen har som mål å sette regionen skikkelig på kartet innen kunst og kultur, bli av nasjonal betydning og bli lagt merke til internasjonalt. Vi skal også bidra til å gjøre kunsten tilgjengelig for folk flest, proklamerer Fuglestad.

Foto: Marius Jensen @skmu_tech