Siste uken i april overrisler Barnefilmfestivalen oss med film og begivenheter – for tjuende gang! Festivalgeneral Danckert Monrad-Krohn smiler fra øre til øre når vi spør om han ser frem til årets arrangement. Han har all grunn til å smile, ikke minst av stolthet. For det var han som startet det hele i 1998, sammen med daværende kinosjef Petter Benestad. Og han kan smile ved tanken på tusener av barn og unge som enda en gang får fråtse i film fra hele verden. – Vi regner med å vise rundt hundre filmer, forteller Monrad-Krohn, – og av disse er over halvparten spillefilm i full lengde. Helt fra starten har vi gått for en miks av ren underholdning og film du ikke vanligvis får se. Kvalitetsfilm, tankevekkende film, gjerne fra kulturer vi ikke kjenner så godt.
NESE FOR FILM
At Monrad-Krohn har nese for egnede festivalfilmer, bekrefter Petter Benestad, som i sin tid ansatte ham som landets første barnefilmkonsulent, med formål å trekke flere barn til kinosalen. Den ansettelsen angrer Benestad ikke på. – Kinoen hadde heftig konkurranse fra videobransjen og kommersielle tv-kanaler, og vi måtte gjøre noe med det. Så dro vi i gang festivalen, og siden har det bare ballet på seg. Vi innså kjapt at vi måtte samarbeide med bransjen, også videoforhandlerne. Tanken var at økt interesse for barnefilm og film generelt ville gi mer aktivitet for alle, sier Benestad.
FESTIVAL MED STATUS
Film fra andre verdenshjørner ble etter hvert en vesentlig del av festivalens signatur. Det gjelder også bransjetreff av ymse slag, der leverandører, filmskapere, kritikere og andre aktører finnerhverandre. – I starten måtte vi mase mye for å få filmene og folkene vi ønsket oss. I dag har det snudd, og nå er det bransjen som kommer til oss og vil vite hva som er på tapetet dette året, skryter Monrad-Krohn. – Det er forresten et viktig spørsmål, for vi må stadig fornye oss og være relevante for nye barnekull. Vi flyter ikke på oppspart godvilje; vi må stadig ut og gjøre oss interessante og attraktive. Vi har hatt rundt 300.000 publikummere disse 20 årene og skal minst ha det samme de neste også! – Så må vi ikke glemme at festivalen også blir lagt merke til utover de nasjonale grensene, tilføyer Stina Ask Mikkelsen ivrig. Hun er program- og markedssjef for Barnefilmfestivalen og sørger blant annet for å plukke ut filmene til programmet og samle skoler, filmfolk og fritidspublikum til visninger, verksteder og andre arrangementer. – Det er i stor grad festivalsjefens fortjeneste at festivalen nå er å regne som en av de viktigste filmfestivaler for barn og unge i Europa.
FEST OG MØTEPLASS
Også Petter Benestad er svært fornøyd med statusen festivalen har oppnådd. – Den er en viktig møteplass for ideer og folk, og skaper engasjement blant publikum. Samtidig blir et annet hovedmål nådd, nemlig å lage fest i Kristiansand. At festivalen også har hatt betydning for byens spirende filmskapermiljø, tar jeg for gitt, sier han.
GIR MOTIVASJON
Benestads betraktninger får støtte av dagens kinodirektør, Kim Skarning Andersen. – Festivalen er fest og fag. Ikke bare får det unge publikummet se de beste underholdningsfilmene, de får også opplevelser som utvider horisonten, sier han. – De eksponeres for tankevekkende fortellinger og nye uttrykksformer, og i verkstedene kan de utfolde seg kreativt. Spørs om ikke en og annen filmskaper har fått sin første inspirasjon hos oss! – Vi ansatte får masse energi og motivasjon de hektiske dagene det står på, fortsetter direktøren. – Og så er det gøy at kinoen er stedet der filmrettigheter blir solgt, konsepter pitchet og norske barnefilmer får vist seg frem. Vi tror også at festivalen bidrar til økt filmkunnskap. I alle fall vet vi at barnefilm som ikke tilhører det mest kommersielle segmentet har høyere besøkstall hos oss enn i andre byer.
ÅRETS FILMPAKKE
Barnefilmfestivalen utfolder seg ikke bare i kinoen, må vite. – Vi har aktiviteter og tilbud rundt omkring, i godt samarbeid med sentrumsbutikker. Og så blir det spektakulær badekino i Aquarama med visning av «Oppdrag Nemo», noe ungene virkelig kommer til å elske, forteller Ask Mikkelsen, og vil gjerne at vi nevner noen filmer det knyttes ekstra forventninger til. Ikke minst gjelder dette det norske animasjonseventyret «Richard Storken» som skal åpne jubileumsfestivalen. Andre filmer å glede seg til er den franske animasjonsfilmen «Milo – månens vokter» som har førpremiere under festivalen, og den Nederlandske filmen «Lærer Frosk», kåret til «Årets barnefilm» i Nederland. Den tyske spenningsfilmen «Offline» vil nok også appellere til film- og spillinteresserte gutter og jenter i kinomørket.
MØRKETS OPPLEVELSER
Til slutt spør vi Monrad-Krohn og Ask Mikkelsen hva de gleder seg mest til i år. De blir fort enige: Det er det unge publikummets sitring foran forstillingen, rett før lysene slukkes og lerretet bombarderes av lyssterke piksler.
FAKTA:
– BARNEFILMFESTIVALEN BLE ARRANGERT FØRSTE GANG I 1998 OG ARRANGERES I ÅR FRA 25.–30. APRIL.
– FESTIVALEN ER ET AV LANDETS ALLER STØRSTE KULTURARRANGEMENTER FOR BARN OG UNGE.
– FORMÅLET ER Å STIMULERE INTERESSEN FOR ALLE TYPER BARNE- OG UNGDOMSFILM.
– MELLOM 12.000 OG 15.000 PUBLIKUMMERE ER INNOM FESTIVALEN HVERT ÅR.
– FESTIVALEN VISER LANGFILM, KORTFILM OG DOKUMENTAR FRA HELE VERDEN.
– EN REKKE FILMVERKSTEDER OG ARRANGEMENTER AVHOLDES FOR PUBLIKUM OG FILMBRANSJEN.
– FESTIVALEN ER GODT KJENT LANGT UTOVER NORGES GRENSER.